En politisk tegneserie er en som reflekterer, kritiserer eller latterliggjør en handling utført av en representant for den politiske klassen., nasjonalt eller internasjonalt, enten det er ordførere, presidenter, øvrighetspersoner, dvs. enhver person som er knyttet til og representant for et politisk parti, eller deres handlinger og beslutninger påvirker livet til et land eller en region.
For mange år siden tegnet jeg for noen publikasjoner, da selv Internett ikke eksisterte.
På den tiden var jeg dedikert til politisk humor, i tillegg til pressemeldinger, intervjuer, forskningsnotater og noen historie. Men jeg har alltid vært interessert i politikk, og fremfor alt Ta det med humor. Fant i The Politisk satire hvordan å vise misnøye, folks uoverensstemmelse og min. Det er bare det at vi er avhengige av henne, eller kanskje du kan si at vi er som gisler for henne. Når vi snakker om politikk, Det er ikke snakk om noen politikere i det hele tatt, og heller ikke politikere i det hele tatt. og mens Noen av dem stjeler fra oss., Det finnes fortsatt ærlige politikere, med et virkelig kall til tjeneste.
Det er derfor, Vi skal differensiere politikk, ideer, programmer, som vi kan velge fra, av de som fremmer dem. Løgnen er dagens orden, sannheten er at mange bedrar i sine forslag og bruker feilslutninger, for å få støtte og holde seg ved makten. Det normale er at de setter oss opp mot hverandre og får oss til å tro at «fienden å slå» er ved vår side, og at kampen mellom sosiale klasser er noe fra fortiden, at den ikke eksisterer, at det er en arkaisk tanke, selv om de som sier det, snakker hele tiden om middelklassen, og øvre middelklasse og dens kriser.
Vi fører politikken inn.
Siden vi står opp og tenker på hvor vi skal gå for brød, praktiserer vi det. Vi velger, til hvilket bakeri eller supermarked, vil pengene våre gå. Hvem vi kommer til å støtte, hvem vi kommer til å stole på. Og gjennom hele livet riddled med valg vi praktiserer det. De praktiserer det også med oss, de flytter oss fra den ene siden til den andre, som storfe, i henhold til den "generelle velferden" noen søker fordeler for en viss sosial klasse, eller para seg selv.
Noen peker tydelig på fienden, og blant de verste truslene er grafiske humorister.
Når jeg teller i mitt Biografier Mine første problemer begynte allerede på skolen, med «Uriktige» tegninger Ifølge militærdiktaturet måtte jeg leve. Og de endte ikke opp der, det var bare begynnelsen av andre.
Denne typen humor, det er vanedannende, og selv om jeg på et visst tidspunkt bestemte meg for å slutte, kunne jeg ikke gi opp, det er uimotståelig..
I politikken blir de glemt. Det er disse som betaler statens gjeld, lånene gitt til banker, til store selskaper, til selskaper. Paradokset er at de alltid betaler gjeldene selv. Og deres konsekvenser også, disse store "betalerne" er de som har minst. Den politiske klassen lever i en annen virkelighet, og den er ikke parallell. Noen ser den andre veien og andre ser på sine egne interesser. Svært få ser ned.
Derfor bestemte jeg meg for å gjenoppta grafisk humor, det er en liten mulighet, et veldig lite forsøk på å gi stemme til de som nektes, for å avdekke hva som er skjult bak manipulerte nyheter, uhøflig håndtering av den offentlige mening, ved hjelp av noen form for "kommunikasjon", som når de samme nyhetene gjentas igjen og igjen til vi er lei, gjemmer eller ignorerer andre, av stor sosial påvirkning.
Til tross for alt dette er det motsatte av politikk og dets politikere diktatur, og sistnevnte er ikke et godt alternativ. Det er best å bli klar over hvor og hvor vi står. Det er ifølge noen et gammeldags, gammeldags konsept. Dette kalles klassebevissthet.
Jeg forlater deg her, en av mine siste tegninger for Den digitale tenkeren, på arbeidsmarkedet, loven om arbeid og søppelarbeid.
Norwegian