Når dagen begynner i studio og de første lysene kommer inn, er arbeidet mitt normalt allerede planlagt fra dagen før, om ikke måneder før planlegging. Alt diskuteres mellom det digitale, den gamle blyanten og deretter stilen, karikaturen, portrettet, fankunsten, …y hyperrealisme for hva som helst, noen ganger et medium eller veldig lang tid på å søke etter referanser, dokumentasjon som vil okkupere en del av harddiskene og i henhold til de valgte timene eller dagene av prosessen. Men noen ganger oppstår uventede ting, som for tiden kaster på bakken alt programmert og med selvpålagte tidsfrister, som jeg liker å møte.
Det viser seg at da jeg begynte å tenke på å lage fanmagasinet av Spill av troner, Spørsmålet var om Ville det være kjedelig å lage en publikasjon der det bare er tegneserietegninger? Hvis leseren er til en viss grad en "elsker" av tegneserie tegning, kanskje ikke, men hvis han ikke er en stor fan av det, ville det bare være å snu sider. Så jeg bestemte meg for å legge til litt tekst, fortelle litt av forestillingen som hver karakter har i historien og noe om skuespillerne som tolker serien og prøver å ta vare på og mye av oppsettet.
Gitt settet virket det for meg at jeg skulle legge til mer enn illustrasjoner for å "dekorere" en side enn en annen, med drager og kråker. Så løsningen var å gjøre noen vits med sistnevnte for å "bryte" litt hva til leseren kan virke monotont.
For å lage tegningene med kråkene lagde jeg flere skisser med tekst, i en notatbok av disse som vi nesten alltid bærer de som vi liker å skrape papirer hele tiden. Jeg valgte bare to, og la dem til fanzine. Resten, gå i dvale, kanskje for å sette inn neste nummer.
Det uforutsette.
Vi var på et rollespill-arrangement, da som var naboen min, Yoel, Han kom bort for å hilse. Samtalen kommer og går, vi ender opp med å snakke om fanziner og tegneserier. Det var da jeg viste ham notatboken min hvor de hadde vært. Skissene til kråkene.
Nesten umiddelbart sa han – Hei, dette er flott..
Kråkene? – Jeg spurte forundret, siden det bare var skisser og med en mye enklere og enklere tegning enn jeg er vant til.
– De er morsomme. – Han sa det.
– Vel, jeg kan lage en fanzine av dem; Skjønner ikke hva du synes?
–Det ville vært bra – Han svarte.
Da jeg kom hjem igjen, satt tanken i hodet mitt: Lag et innlegg med kråkene?
De ville snakke om filmer og TV-serier, men jeg så en viss frakobling Få dem til å snakke om én eller flere serier i samme fanmagasin? Å lage løse vitser kan resultere i en stor "utilkoblet haug" som bare vil føre til kjedsomhet og mangel på interesse. Så vi måtte lete etter en historie, som ville tjene som en felles tråd av alt.
I et neste innlegg vil jeg fortelle deg mer om denne nye fanzinen der jeg jobber uten å ha forutsett det, eller tenkt på det. Brystene!
Norwegian